Lokalhistorie

Bilder fra Oppegård

I forbindelse med jubileumsboka «Oppegård blir til», ble det samlet inn lokalhistoriske bilder. Disse kan du finne i en bildebase som inneholder ca 1000 bilder.

Søk i bildebasen på nett

 

Kolbotn stasjon          Bokforside: Oppegård blir til

Dette bildet viser Kolbotn stasjonsbygning fra Kolbotnveien, før den gamle apotekergården ble bygget. Bildet er fra 1920-årene. Fotograf er ukjent, og bildet er gitt av Anne-Britt Barca Sollie.

Skal du bruke et bilde fra basen, må du oppgi «Nordre Follo bibliotek» som kilde, og fotografens navn hvis det er kjent.

Du kan også finne mange bilder fra Oppegård på digitaltmuseum.no.

 

Lokalhistoriske utgivelser

Inntektene ved salg av lokalhistoriske publikasjoner er øremerket produksjon/utgivelse av nye lokalhistoriske skrifter, og går i sin helhet inn på Lokalhistorisk fond.

I tillegg selger biblioteket Oppegård historielags kalender for inneværende år, Skautraver’n og enkelte andre hefter utgitt av lokale foreninger eller enkeltpersoner.

Skal din forening utgi et jubileumsskrift? Går du med tanker om å skrive et bidrag til Oppegårds lokalhistorie? Det finnes et beskjedent fond som er opprettet med formål å støtte utgivelsen av lokalhistoriske publikasjoner i Oppegård. Les mer om Lokalhistorisk fond her.

 

Oversikt over heftene i serien Oppegård lokalhistoriske skrifter:

Sjødal gårds- og slektshistorie
Første heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Willy Østberg. I Sjødal gårds historie beskrives selve gården, gårdshistorien gjennom middelalderen og gårdens tilknytning til skole og kirke. Heftet belyser eierforholdne til gården fra ca 1650 og frem til i dag og prøver å gi et inntrykk av hvordan folk har levd på Sjødal gjennom tidene.Heftet ble utgitt i 1994.

Kulturminner i Gjersjøelva
Dette andre heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Ragnhild Grøndahl Krogness. Gjersjøelva er elva som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta. I rundt 450 år er det skipet ut trelast fra Gjersjøelvas munning. Det er ruiner langs elva etter demninger og fundamenter av sager og møller, tømmerrenner og vannrør til kraftverk og deler av gamle brofundamenter.Heftet ble utgitt i 1994.

Kullebund og Ormerud gård
Dette tredje heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Willy Østberg.Heftet omhandler gårdshistorien til Kullebund og Ormerud gårder og deres eiere.Heftet tar spesielt for seg disse to gårdenes betydning for utviklingen av Kolbotn som kommunesenter i Oppegård.Heftet ble utgitt i 1995.

Gården Søndre Oppegård
Dette fjerde heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Willy Østberg.Heftet tar for seg den største gården i Oppegård, nemlig Søndre Oppegård. Temaer som blir belyst i heftet er bl.a. eierforhold, leilendinger og husmenn.Heftet ble utgitt i 1996.

Greverud gårdenes historie
Dette femte heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Willy Østberg.Heftet tar bl.a. for seg delingen av Greverud gård, Østre Greverud som postgård, Østre Greverud og Vestre Greverud gårds eiere og husmannsplasser.Heftet ble utgitt i 1997.

Oppegård skolehistorie 1739-1925
Dette sjette heftet i serien av lokalhistoriske skrifter utgitt av Oppegård kommune er skrevet av Bjørn Kihl Bødtker.Forfatteren tar for seg tiden fram til 1920-årene da Greverud og Kolbotn skoler ble bygget, med enkelte avstikkere til nyere tid.Heftet ble utgitt i 2004.

Uranienborg – Roald Amundsens hjem på Svartskog
Hefte nummer syv i serien Oppegård kommunes lokalhistoriske skrifter er skrevet av Johnny Bastiansen og Ibi Engsbye, henholdsvis formidler og konservator som skrev teksten allerede i 2008 for Follo museum.

Lokalhistorisk arkiv

I tilknytning til biblioteket er det et lokalhistorisk arkiv i brannsikre lokaler i Kolbens underetasje. Arkivet inneholder arkivmateriale fra privatpersoner, lag og foreninger.

Arkivet er ubetjent, men det er likevel mulig å få tilgang til arkivematerialet ved henvendelse til biblioteket. Privatpersoner, lag og foreninger som ønsker å avlevere materiale for sikker oppbevaring, kan gjøre dette forutsatt at materialet er ryddet og klargjort for arkivering.

Brukere som ønsker å se/bruke arkivmateriale fra Lokalhistorisk arkiv, må følge regler for bruk av privatarkivmateriale, vedtatt i Utvalg for Kultur, fritid og nærmiljø i 1996.

Regler for bruk av privatarkivmateriale i Oppegård lokalhistoriske arkiv:

  1. Alle brukere av arkivmaterialet skal gjøres kjent med Lokalhistorisk arkivs regler og registreres før bruk finner sted.
  2. Arkivmaterialet som ikke er heftet med klausul kan utlånes til gjennomsyn i biblioteket i åpningstiden. Det kan maksimalt lånes ut 5 protokoller eller 3 arkivesker om gangen til gjennomsyn. Det skal kvitteres særskilt for hver enhet.
  3. Arkivmaterialet skal behandles med forsiktighet slik at det ikke blir skadet.
  4. Arkivmaterialet må ikke fjernes fra bibliotekets lokaler. Oppegård bibliotek disponerer kopimaskin, og det er mulig å få kopiert deler av arkivmaterialet mot en kopieringsavgift.
  5. Opplysninger som en ved innsyn i arkivmaterialet får kjennskap til som kan skade, krenke eller såre andre, må en ikke la komme videre.
  6. Til offentliggjøring av brev, opptegnelser eller andre dokumenter i sin helhet som arkivet eier, trengs særskilt samtykke fra Lokalhistorisk arkiv.
  7. Lokalhistorisk arkiv oppfordrer brukere av arkivet om å avlevere til arkivet en kopi av offentliggjort/publisert materiale der en har gjort bruk av kilder fra arkivet.