Nettutstilling - Stemmerettsjubileet 2013


stemmerettsteaser.jpg

I 2013 er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn. Folloarkivet og Oppegård bibliotek satte opp en utstilling for å markere jubileet. Utstillingen stod fremme i biblioteket fra selve jubileumsdagen 11. juni og frem til stortingsvalget 9. september. Nå har vi også laget en nettpresentasjon av utstillingen.

Utstillingen gir innblikk i stemmerettens historiske utvikling, valgordningene, lokalt kildemateriale og samtidslitteratur som inspirerte pådriverne. Du kan også teste deg selv i vår quiz fra utstillingen

Klikk på bildene for større versjon eller på bøkene for å låne dem. (Åpnes i ny fane/nytt vindu.)

 

Innhold
   1 Stortingsvalg 
   2 Kommunevalg 
   3 Valgdokumentasjon 
   4 Strømninger på 1800-tallet 
   5 Folkeavstemningene i 1905 
   6 Hvem kunne stemme? 
   7 Relevante bibliotekbøker 
   8 Lokale kvinner 
   9 Kilder og bakgrunnslitteratur 
 


Stortingsvalg

I 1814 gikk Norge fra å være en del av Danmark-Norge til en union med Sverige og vi fikk vår egen grunnlov. Grunnloven satte bestemmelser for hvordan valgene til den norske nasjonalforsamlingen, Stortinget, skulle foregå.

eidsvoll_riksraad_1814.jpegDet aller første stortingsvalget ble holdt i perioden 29. desember 1814 til 30. juni 1815. Da ble det valgt 87 stortingsrepresentanter som møttes 1. juli 1815. Stortinget ble oppløst en uke senere, 6. juli. 

Fra 1870 begynte Stortinget å møtes årlig. Antall representanter var da steget til 111.  I 1885 ble det for første gang holdt hemmelig valg. Høyre og Venstre ble stiftet året før og partiene begynte å spille en rolle. 

Frem til 1936 ble det holdt stortingsvalg hvert tredje år, deretter ble valgperioden utvidet til hvert fjerde år.


    Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, malt av Oscar Arnold Wergeland i 1885. 
Foto: Stortingsarkivet. Wikipedia.

Valgmenn

Fra 1815 til valget i 1906 hadde vi indirekte stortingsvalg. De stemmeberettigede skulle velge valgmenn som igjen utpekte stortingsrepresentantene.

eidsvollsbygninen.jpgI kjøpstedene kunne det velges 1 valgmann per 100 stemmeberettigede. Valgmennene skulle så peke ut en firedel av deres eget antall til stortingsrepresentanter, men ikke flere enn fire.

Tilsvarende kunne det velges 1 valgmann per 50 stemmeberettigede i landdistriktene og ladestedene som skulle peke ut en tidel av sitt antall, men fortsatt ikke flere enn fire. 


 

Eidsvollsbygningen. Foto Kjetil Bjørnsrud 2005. Wikipedia.
 

Denne ordningen medførte at antall stortingsrepresentanter varierte etter antall valgmenn, som igjen var bestemt av antall stemmeberettigede

Direkte valg

Fra 1906 ble indirekte valg erstattet med direkte flertallsvalg i enmannskretser, ordningen med valgmenn forsvant. Med direkte valg i enmannskretser hadde organisasjoner som arbeidet for enkeltsaker store muligheter til å velge en representant som ville støtte deres sak, selv om det skulle bryte med det partiet han representerte. Avholdsbevegelsen var særlig flink til å utnytte dette.

Forholdstallsvalg

Fra 1921 ble ordningen med forholdstallsvalg i flertallskretser innført. Det ble bestemt at stortinget skulle bestå av 150 representanter. Mandatene ble fordelt mellom valglistene i forhold til listenes stemmetall. Denne ordningen benyttes fortsatt, men utjevningsmandater og sperregrense ble tilført på slutten av 1980-tallet. Stortinget har i dag 169 representanter.


Kommunevalg

Før 1837 var lokalforvaltningen varierende og lite formell. I kjøpstedene valgte borgerskapet egne formenn, som ved siden av amtmannen godkjente utgifter og regnskaper. Viktige saker ble drøftet i årlige borgermøter. I tillegg fantes det egne instanser som fattigkommisjonene og skolekommisjonene.

I landdistriktene ble de viktige sakene ofte drøftet i allmuemøter. Også her var det egne organer for fattigsaker og skolesaker, og det ble ofte dannet lokale bygdekomiteer og sokneselskaper.

Formannskapslovene

dsc_0315.jpgDen 14. januar 1837 ble formannskapslovene sanksjonert. Det var én lov for kjøpstedene og én for landdistriktene. Lovene inneholdt bestemmelser om de styrende organer i kommunene og valg av disse organene. Det skulle velges både formannskap og herreds-/bystyre (kommunestyre). Det ble holdt valg annethvert år, men valgperioden var fire år, slik at halvparten av formennene og representantene ble skiftet ut ved hvert valg. 

Manntallet for kommunevalg var det samme som for stortingsvalg, men det var direkte flertallsvalg. Stemmeberettigede som ikke hadde stemt ved stortingsvalg tidligere, måtte først avlegge ed til Konstitusjonen. 
 

 


 

Manntallsliste fra Drøbak med egne rubrikker for de ulike kravene til stemmerett, deriblant om de hadde avlagt ed til Konstitusjonen. Drøbak kommune, Manntallsstyre, Fa - manntallsprotokoller.


Endringer i valglovgivningen

I 1896 ble det bestemt ved endringslover at formannskapets medlemmer skulle velges av og blant medlemmene av herreds-/bystyret. Samtidig ble det innført valgstyre også på landet. Mens manntallet tidligere hadde vært administrert av magistraten i byene og fogd eller prest på landet, ble dette endret slik at kommunene skulle være representert i valgstyrer sammen med magistraten/lensmannen. Det ble også mulig å innføre forholdstallsvalg (listevalg).

Hele kommunestyret skulle nå velges samtidig, hvert tredje år. Både ordfører og viseordfører ble valgt blant formannskapets medlemmer. Ordførerne satt i ett år i kjøpstedene og to år på landet. Formannskapet skulle samles til fastsatte tider, og minst halvparten måtte stille for at en beslutning skulle være gyldig.

Fra 1947 ble valgperioden utvidet til fire år, og i 1954 fikk vi for første gang en felles kommunelov for by- og landkommuner. I 1985 kom valgloven som samlet reglene om stortingsvalg og kommunestyrevalg.


Valgdokumentasjon

I kommunearkivene finner vi flere arkivskapere som dokumenterte stortings- og kommunevalgene.

Valgstyre

soeknad.jpgPå landet stod presten for stortingsvalget og fogd/lensmann for kommunevalget frem til 27.07.1896, da valgstyre for kommunevalg ble innført ved lovendringer. Fra 1900 gjaldt reglene også ved stortingsvalg. 

Valgstyret i herredskommunene skulle være sammensatt av formannskapet og lensmannen. Lensmannen var også manntallsfører og lovbestemt formann i valgstyret.

I byene var det magistraten og formannskapet (et valgstyre) som stod for både stortingsvalg og kommunevalg. 
 


Søknad til magistraten i Drøbak om å bli ført inn i manntallet. Drøbak kommune, Valgstyre, D - saksarkiv, 1906.


Manntallsnemnddsc_0153.jpg

Manntallet ble tidligere ført av magistraten i byene og av fogd eller prest på landet. Men etter 1896-lovene skulle manntallet føres av magistrat og formannskap i byene og av lensmann og formannskap på landet. Dermed var valgstyret også ansvarlig for manntallet. Fra 1901 skulle magistraten/lensmannen utarbeide manntallet alene.

 

Manntallsliste ved stortingsvalget i 1918, Kullebunden krets. Oppegård kommune, Manntallstyre, Fa - manntallsprotokoller, nr.1.

 

Stemmestyre

dsc_0322.jpgDersom valget var gjennomført på flere enn tre ulike stemmesteder i kommunen, skulle valgstyret oppnevne lokale stemmestyrer på tre medlemmer i hver krets. 

Stemmestyrene skulle føre egen protokoll. Denne ordningen stod ved lag frem til og med 1955.

 


 

Valgbok fra kommunevalget i 1913, Greverud stemmestyre. Oppegård kommune, Stemmestyrer i valgkretsene, møtebok Greverud krets 1913-1977.


Arkivmaterialet

dsc_0209.jpg
Arkivene etter valgstyrer, manntallsnemnder og stemmestyrer består gjerne av møtebøker og andre protokoller. Det er bevart en rekke manntallslister og valglister med navn på de stemmeberettigede. Enkelte steder finnes det noe saksarkiv.

Valgstyrene kan noen steder ha benyttet de samme protokollene til stortingsvalg, kommunevalg, folkeavstemninger og andre valg. Men valgmanntallet er ført separat ettersom stemmerettsreglene ikke var like.

Magistraten og lensmannen hadde en sentral rolle i forbindelse med valg, og arkivmateriale fra valgstyrene kan også finnes i deres arkiver. I tillegg kan det finnes valgbøker i amtmanns-/fylkesmannsarkivene og i fogdearkivene.

Arkivene er gode lokalhistoriske kilder og kan gi et bilde av politiske forhold i byer og bygder på 18- og 1900-tallet.

 

 

 

 

 

Fra Drøbak har vi valgprotokoller fra valgstyret helt tilbake til 1843. Her er et eksempel på valg av ligningsmann og overligningsmann i 1848.Drøbak kommune, Valgstyre, F - valgprotokoll nr. 1.
 

 

arkivportallogo.png

I Arkivportalen finner du Folloarkivets materiale etter valgstyre, manntallsnemnd og stemmestyre.  (Predefinert søk. Forny siden (F5) dersom lenken ikke skulle gi noen treff i Arkivportalen.)

 


Strømninger på 1800-tallet

Veien mot allmenn stemmerett var en del av de samfunnsmessige endringsprosessene som foregikk på 1800-tallet.

Befolkningen og antall husmenn vokste sterkt samtidig som vi fikk en økende urbanisering og industrialisering. Behovet for kvinners arbeidskraft utenfor hjemmet meldte seg i større grad enn tidligere.

Både næringene og lovverket var i endring. Politiske partier oppstod, og vi fikk en gradvis innføring av parlamentarismen fra 1884. Generelt foregikk det en økt demokratiseringsprosess, med endring i adgangen til embeter, omfordeling av makt og økt folkestyre. Unionsforholdet mellom Norge og Sverige ble diskutert.
 

Internasjonalt

Endringene var påvirket av tilsvarende strømninger internasjonalt. 

Den franske revolusjonens krav om frihet, likhet og brorskap inneholdt også krav om rettigheter for kvinner. I Europa og USA ble kvinnesak satt på dagsorden, og internasjonale kvinneforeninger ble dannet.

Kvinnene arbeidet for saker som rett til utdannelse, rett til å kunne utøve yrker, rett til å organisere seg og lik rett til arv. Diskusjonene foregikk gjerne i aviser, på folkemøter og i foreninger og organisasjoner.

 

 

Lesesirkler

camillacollett_3_trykk-h.jpgDet ble dannet foreninger og lesesirkler hvor liberale forfattere ble lest og diskutert. Særlig var ideene til John Stuart Mill, Georg Brandes, Charles Darwin, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen gjenstand for debatt og inspirasjon.

 

I år er det også 200-år siden Camilla Collett ble født. I den fysiske utstillingen vår viet vi et eget hjørne til Camilla Collett med bøker både av og om henne, samt  plakater fra Nasjonalbiblioteket.

Her finner du mer om Nasjonalbibliotekets markering.  

 

Enkeltbøker

I lesesirklene ble det diskutert både generelle ideer og enkeltbøker. Her ser du tre av de mest leste enkeltbøkene i lesesirklene. To av dem har vi i biblioteket, mens den tredje må vi foreløpig låne inn som fjernlån. Klikk på bildet eller teksten under for å bestille boken.
 

Mary Wollstonecraft, 1792 John Stuart Mill, 1869 Camilla Collett, 1854 
books.png 1174bokomslag_fil200.jpg amtmannens-doetre_hd_image.jpg
Vindication of the Rights of Women 
Et forsvar for kvinnens rettigheter
On the Subjection of Women 
Kvinneundertrykkelsen
Amtmandens Døttre  
 
Fjernlån boken
Les boken elektronisk
fra Project Gutenberg
Lån boken

 
Lån boken

 


Folkeavstemningene i 1905

7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige. Svenskene stilte da krav om at det skulle holdes en folkeavstemning for å gå med på en oppløsning. Folkeavstemningen ble lagt til 13. august. Det ble ansett som svært viktig at oppslutningen om avstemningen var stor for å legitimere 7. juni-beslutningen overfor Sverige og europeiske stormakter.

dsc_0154.jpg dsc_0212.jpg dsc_0216.jpg
Valgprotokoll fra folkeavstemningene i 1905 i Drøbak. 344 stemte for unionsoppløsningen, kun én imot. Tilsvarende ville 330 ha prins Carl til konge, og 18 var imot. Drøbak kommune, Valgstyre, valgbok nr. 1.


I november 1905 ble det avholdt en ny folkeavstemning. Det ble stemt over om Norges fremtidige statsform skulle være kongedømme eller republikk, og om prins Carl skulle velges til konge.

De stemmeberettigede ved begge folkeavstemningene var alle menn over 25 år.


Kvinnenes underskrifter

Kvinnene fikk ikke delta i folkeavstemningene, og flere ledende kvinner i kvinnebevegelsen, med Fredrikke Marie Qvam i spissen, satte i gang en underskriftsaksjon til fordel for unionsoppløsningen. Aksjonen hadde til hensikt å synliggjøre kvinners forhold til de nasjonale spørsmål og vise at kvinnene også var beredt til å ta del i det ansvaret 7. juni-beslutningen medførte.fredrikke_marie_qvam_-_kopi.jpg

Aksjonen innebar et stort arbeid for de involverte kvinnene, de hadde ikke noe organisert apparat eller manntallslister å gå ut fra. Bortimot 300 000 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen ble overbragt Stortinget 22. august med en adresse merket: «Tilslutning til 7de-Juni-Beslutningen fra Norske Kvinder ved Landskvindestemme-rettsforeningen». Sammen med skrivet lå en fortegnelse over antall underskrifter fra hvert amt. Fra Christiania og Akershus amt er det oppført 58 206 navn.

Listene finnes i Stortingsarkivet og er lagt ut digitalt her.


Foreningenes støtte

I tillegg tok Gina Krog, redaktør av Nylænde og formann for Norske kvinders nationalraad (NKN), initiativ til en adresse til storting og regjering hvor alle landets kvinneorganisasjoner skulle være representert med én underskrift hver. NKN var en nøytral paraplyorganisasjon for alle typer kvinneorganisasjoner, som avholds-, misjons-, sedelighets-, husmor- og stemmerettsforeninger.
gina_krog.jpg

Adressen ble overrakt Stortinget og var undertegnet av representanter for 565 foreninger.

I ettertid ble aksjonen brukt for å legitimere kravet om stemmerett for kvinner. Den største stemmerettsorganisasjonen hevdet at underskriftsaksjonen hadde vist at kvinner var like patriotiske og verdige borgere som menn, og at det derfor ikke representerte noen fare å gi kvinner stemmerett.

Aksjonen ble nevnt da Stortinget innvilget stemmerett for kvinner i 1913.

 


 


Hvem kunne stemme?


Grunnlovens § 50

I Grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett måtte ha fylt 25 år innen valget ble holdt, måtte ha opphold i landet og ha bodd i Norge i minst fem år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år. Stemmeretten gjaldt også hvis du var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en verdi av minst 300 riksbankdaler.

§ 50. Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten
a. ere, eller have været Embedsmænd,
b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matriculeret Jord,
c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie.

Ideen var at den stemmeberettigede skulle være en fri, uavhengig og innsiktsfull person. Kombinasjonen av uavhengighet og fornuft mente man å finne hos embets- eller eiendomsmenn.

Personer som mente de hadde stemmerett måtte selv oppsøke manntallsfører i sitt distrikt for å bli stemmeberettiget. Det var kun menn som hadde stemmerett.

For å bli valgt måtte representanten være 30 år og ha oppholdt seg i landet i 10 år.


Nedgang, endringer og utvidelser

I 1836 falt land- og kjøpstadsskatten bort. Samtidig fikk staten sine inntekter i høyere grad gjennom toll, og kommunene begynte å skattlegge inntekt og formue. Dette ga flere nye skatteytere som ikke fikk stemmerett.

I 1870-årene ble det lagt fram flere forslag til utvidelse av stemmeretten. Stemmeretten hadde vært knyttet til eiendom, og antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt. Næringer som ga stemmerett var i tilbakegang, mens de næringene som var i vekst ikke ga stemmerett. Prosentvis antall stemmeberettigede gikk ned.

dsc_0316.jpg
 

Stemmerettsreglene fra 1814 innebar at eiendom til matrikulert jord ga stemmerett, men de sa ingenting om hvor stort jordstykket måtte være.

I 1884 vedtok stortinget en utvidelse av stemmeretten.
 

dsc_0320.jpg

Fra og med valget i 1885 måtte jordstykkene ha en verdi på minst 20 kroner for å bli matrikulert, samtidig fikk alle menn som betalte en viss skatt stemmerett.

I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett.

 

Grunnlovsendringer 1898.  

valgurne.jpg


Tap av stemmeretten

Retten til å stemme kunne ifølge Grunnloven fra 1814 tapes ved domfellelse for straffbar handling, eller ved å tjenestegjøre i en fremmed makt uten regjeringens samtykke. 

Fra og med valget i 1900 mistet man også stemmeretten hvis man mottok fattigunderstøttelse, gikk konkurs eller ved erklæring om umyndiggjørelse.

Eldre valgurne som tidligere har vært brukt i Oppegård kommune.


Kvinnene

I 1884 ble Norsk Kvindesagsforening etablert. Det var den første kvinneorganisasjonen i Norge. Norske Kvinders Sanitetsforening ble stiftet i 1896 av Fredrikke Marie Qvam.

Kvindestemmeretsforeningen (K.S.F.) ble stiftet i 1885 med Gina Krog som leder. I 1897 var det sterk uenighet i K.S.F. og flere brøt ut og dannet Landskvindestemmeretts-foreningen (L.K.S.F.). Fredrikke Marie Qvam ble formann. L.K.S.F. vokste seg snart større enn K.S.F. Mange av kvinnene var rekruttert gjennom sanitetsforeningen.

Gradvis stemmeberettiget

Etter at alle menn hadde fått full stemmerett i 1898 ble kravene fra kvinnene sterkere, og i 1901 ble det for første gang mulig for kvinner å stemme og stille til valg. Kvinner som hadde fylt 25 år og betalte skatt av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene, eller levde i formuesfellesskap med en mann som betalte skatt, hadde stemmerett ved kommunevalgene.

Endring i stemmerettsbestemmelsene ved kommunevalg kunne gjøres gjennom endring i formannskapslovene ved simpelt flertall. For stortingsvalg måtte Grunnloven endres, noe som krevde at forslaget ble fremsatt i én periode og vedtatt med minst 2/3 flertall i den neste. L.K.S.F. sendte inn forslag til hver periode.

Fra 1907 ble de samme reglene innført for stortingsvalg:

§ 50. Stemmeberettigede er
a. Mænd, der er norske borgere, har fyldt 25 aar og som har været bosat i landet i 5 aar og opholder sig der;
b. Kvinder, der er norske borgere, har fyldt 25 aar og som har været bosat i landet i 5 aar og opholder sig der, og som har betalt skat til stat eller kommune for det sidst forløbne skatteaar ifølge ligning af antagen indtægt paa mindst kr. 400,00 i kjøbstæder og kr. 300,00 paa landet eller lever i helt eller delvis formuesfællesskab med egtefælle, der har betalt saadan skat.

I 1910 ble det allmenn stemmerett for kvinner ved kommunevalg. Ordningen gjaldt fra og med kommunevalget samme år.


Grunnlovens § 50 av 11. juni 1913:

Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.

11. juni 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett ved stortingsvalg. Ordningen gjaldt fra og med stortingsvalget i 1915. Fra samme år hadde kvinner rett til å velges inn både på Stortinget og i kommunestyrer.

dsc_0150.jpg dsc_0201.jpg dsc_0203.jpg
Stortingsvalget 1915, med detaljert beskrivelse av gjennomføringen. Et av argumentene mot utvidelser av stemmeretten for både menn og kvinner var frykten for å ikke klare å gjennomføre valgene korrekt. Frogn kommune, Valgstyre, valgprotokoll.

Fortsatt var det noen som ikke hadde stemmerett selv om de var over 25 år og hadde bodd i landet i mer enn fem år. De fattigunderstøttede ble ikke stemmeberettiget før seks år senere, i 1919.


Relevante bibliotekbøker

 

Camilla Collett

camilla_collett_amtamannens_doetre.jpg

Camilla Collett : Ungdom og ekteskap – Torill Steinfeld

Camilla Collett, født Wergeland – Line Baugstø

Camilla: Norges første feminist – Kristin Ørjasæther

Camilla Collett: engasjerte essays - Tone Selboe

formoedrenes_stemmer.jpg fredrikke_marie_qvam.jpg kristine_bonnevie.jpg
1905_nye_perspektiver.jpg hulda_garborg_nasjonal_strateg.jpg hulda_garborg_forfatteren_og_feministen.jpg


Lokale kvinner

Kvinnene kunne velges inn i kommunestyrene fra 1901, men det var likevel ikke mange kvinner i kommunestyrene i våre kommuner de første årene. I 1901 ble Eugenie Lassen valgt inn i Drøbak bystyre, men vi har ikke funnet noen i Oppegård eller Frogn.

SSB har laget oversikter fra 1907, den første er imidlertid ikke komplett og svarene fra valgstyrene inneholdt mye feil. Vi finner ingen kvinner fra våre kommuner i 1907, men det er oppført fem kvinner i Akershus amt som da inkluderte Aker.

dsc_0321.jpg

I 1910 fikk kvinner alminnelig stemmerett ved kommunevalg. Én kvinne – Louise Alette Fredriksen – ble valgt inn i Drøbak bystyre for Arbeiderpartiet.

Det har vært en gradvis økning av kvinner i lokalpolitikken. Etter valget høsten 1979 var resultatet 21 av 41 representanter i Oppegård kommunestyre kvinner og tilsvarende 11 av 31 i Frogn.

 

 

Antonette Lorange var en av de første kvinnene som ble valgt inn i Oppegård. Oppegård kommune, Valgstyre, Fa - valgprotokoller, nr.1.
 


naerbilde_e_lassen_nr_10.jpgFru Eugenie Lassen

I forbindelse med den nasjonale stemmerettsmarkeringen er det laget en liste over de 100 første kvinnene som ble valgt inn i landets by- og herredsstyrer i 1901. En av disse kvinnene var Eugenie Lassen i Drøbak. Hun ble valgt inn som nr. 10 med 253 stemmer. 

Listen er publisert på www.lokalhistoriewiki.no med følgende beskrivelse av Eugenie Lassen:

Eugenie Carolin Lassen, (født 03. juni 1865 i Falun i Sverige, død 28. september 1926 i Oslo) født Fougner, var en norsk politiker. I 1901 ble hun valgt inn i bystyret i Drøbak som første kvinne, der hun representerte Avholdspartiet. Hun var den eneste kvinnen som ble valgt inn ved kommunevalget i Drøbak i 1901, det første valget hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare.

Eugenie var datter av artillerikaptein Johan M.O. Fougner, født 1834 på Ringerike, og Pouline Fougner, født 1834 i Kristiania. Hun giftet seg med August Edvard Lassen, som var født i Bergen i 1859. Han var sønn av Urmakermester Tørris Lassen og Johanne Caroline Lassen. Ved folketellingen 1900 er Eugenie enke. Hun bor i Storgata 38 i Drøbak sammen med sine to sønner, Johan Fougner Lassen f. 17. juni 1892 i Drøbak og Harald Fougner Lassen, født 09. juni 1895 samme sted, en tjenestepike og en losjerende lærerinne. Eldste sønn er tekniker og den yngste går på gymnaset. Også her har familien en losjerende arbeidende dame.

dsc_0211.jpgdsc_0206.jpg

Kommunestyrevalg i Drøbak 5. desember 1901. Drøbak kommune, Valgstyre, F - valgprotokoll nr. 1.

Gå til listen i lokalhistoriewiki
 

Kvinnelige ordførere

Hittil har Frogn og Oppegård hatt to kvinnelige ordførere hver:
 

Jorunn Kolbjørnsrud (H)
jorunn_kolbjoernsrud.jpg
Ruth Lillian Brekke (H) 
ruth_lillian_brekke.jpg

Ordfører i Frogn 1980 - 1987
Foto: Kjell Chr. Gripstad 

Ordfører i Frogn 1999 - 2003
Foto: Kjell Chr. Gripstad


Sylvi Graham (H)sylvi_graham_-_kuttet.jpg

Ildri Eidem Løvaas (H)ordfoerer_ildri_eidem_loevaas_med_ordfoererkjede.jpg

Ordfører i Oppegård 1995 – 2004
og 2005 – 2009
Foto: Ole Kr. Trana

Ordfører i Oppegård fra 2009.

Foto: Tomas Moss

 

Prøv deg i vår quiz fra utstillingen!
 


Kilder og bakgrunnslitteratur


Kilder
Drøbak kommune, Valgstyre. Folloarkivet
Drøbak kommune, Manntallsstyre. Folloarkivet
Frogn kommune, Valgstyre, stortingsvalg. Folloarkivet
Frogn kommune, Valgstyre, kommunevalg, Folloarkivet
Oppegård kommune, Valgstyre. Folloarkivet
Oppegård kommune, Stemmestyre. Folloarkivet

Litteratur
Gamme, Anne: "Mandstemmer har vi saa evigt nok af fra før". Perspektiver på stemmerettsdebatt for kvinner i Norge 1898-1913. Hovedfagsoppgave i historie våren 2001, Universitetet i Oslo
Masdalen, Kjell Olav og Liv Mykland: Administrasjonhistorie og arkivkunnskap. Kommunene. Universitetsforlaget. Oslo 1987
Mykland, Liv: Håndbok for brukere av Statsarkivene. Riksarkivarens skriftserie 19. Universitetsforlaget. Oslo 2005

Nettsider
stemmerettsjubileet.jpegwww.stemmerettsjubileet.no
www.lokalhistoriewiki.no 
www.snl.no
www.stortinget.no/stortingsarkivet
www.ssb.no

 

Til toppen

Sist oppdatert av Iselin B. Nerland den 01. april 2017


Tips en venn Utskriftsvennlig side
Oppegård bibliotek - Strandliveien 1 (i Kolben) - Tlf 66 81 50 50 - Bibliotek@oppegard.kommune.no